Det er alltid stas med ny sykkel, særlig når det er en Boardman AiRTTE/ 9.8 Di2!

Oppsummert kan jeg ganske enkelt si at forventningene var skyhøye – og de har blitt innfridd.

Allerede det første synet av Boardman 9.8 ga meg et rush – den ser rett og slett litt fryktinngytende ut og oser av fart. Et slikt beist av en sykkel legger ikke et rent lite press på syklisten, og det var med skrekkblandet fryd jeg mottok den.

Mitt første møte med en Boardman-sykkel var under fjorårets NM sprint hvor var jeg så heldig å få låne en landeveismodell. Det var umiddelbart en positiv opplevelse, og jeg satte Boardman øverst på ønskelisten. Team Arctic Triathlon by Wikborg Reins samarbeid med Bordman gjorde det derfor enda enklere for meg å takke ja til laget.

Siden min første tur på den nye tempoen i mars, har jeg gjort meg en rekke erfaringer. Den umiddelbare følelsen er at all power jeg genererer resulterer i fart. Det er en fantastisk følelse. Riktignok mener enkelte av treningskompisene mine at jeg ikke har særlig mye watt å skryte av, men uansett, desto viktigere er det at ingen kraft går til spille. Og akkurat her opplever jeg at Boardman-syklene er eksepsjonelt bra. De er ekstremt stive, uten at de oppleves som ubehagelige og uhåndterlige. Tilsvarende opplever jeg at 9.8 er lett og ledig også i mer krevende svinger og utforbakker, noe som for meg gjør syklingen leken og morsom.

Til tross for andres begeistring for elektronisk giring, skal det sies at jeg var litt skeptisk. Jeg kan vel trygt si at jeg ikke er den beste til å mekke sykkel, og om noe galt skulle oppstå med et elektronisk girsystem, så ville jeg være totalt lost. MEN: allerede etter 500 meter med e-gir var jeg fullstendig solgt! Elektronisk giring er fantastisk, og jeg kommer trolig aldri til å gå kjøre med noe annet fremover.

Når det kommer til sittestilling kan Boardman 9.8 være noe utfordrende, da det er begrenset med muligheter for justeringer på grunn av det integrerte styret. Siden dette trolig er en av markedets mest aerodynamiske sykler, ønsker jeg selv å bidra med det jeg kan som en aerodynamisk rytter. Jeg har derfor forsøkt meg frem med en del aggressive justeringer, noe som ikke nødvendigvis resulterer i hverken den mest komfortable eller mest effektive sittestillingen. Jeg er derfor ikke helt i mål ennå, og ser frem til timen for sykkeltilpasning som jeg har avtalt hos Petter i Drøbak.

Oppsummert er «Bård» Boardman og jeg i ferd med å bli bestevenner. Om vi jentene skulle sykle dårlig nå i 2015 sesongen, så kan vi i alle fall ikke skylde på sykkelen – for vi har trolig noen av verdens aller beste sykler.

Hilsen fra Kunzern