I mars gjennomførte tre av jentene på laget (Kristin, Charlotte Knudsen a.k.a. Lotte og undertegnede – Trude) en felles treningsleir på Las Playitas på Fuerteventura. Selv om vi har ulike styrker og svakheter er det fullt mulig for oss å gjennomføre gode økter sammen. Særlig svømmingen er en utfordring for oss alle tre, og da er det godt å kunne piske hverandre litt.

Kristin tjuvstartet og reiste ned en uke før oss for å trene med det svenske langdistanselandslaget. Da Lotte og jeg ankom, startet vi uken med morgensvøm (Kristin kan alle smutthullene i bassengregimet på Las Playitas) og en rolig halvlang sykkeltur. Dagen etter ble det også tid til morgensvøm, før vi syklet en litt lengre tur med innlagte intervaller av typen 3x6min, 3x5min og 3x4min. Vi kjørte i vårt eget tempo og samlet oss i pausene. På ettermiddagen luntet vi avgårde på løpetur hver for oss. Litt egentid skader aldri 🙂

Mens Kristin sjelden sykler veldig lange turer, er Lotte og jeg glade i mil og timer. Dag 3 bega vi to oss derfor ut på langtur til nordspissen av øya, til Corralejo. Tidvis sto vi nærmest stille grunnet vinden, og vi unnet oss en god pause hos den lokale bakeren da vi omsider var fremme i Corralejo. Lotte og jeg er nesten like glade i pauser (og bakst!) som i sykling, så det ble et par andre stopp på turen også. Etter hvert ble det imidlertid på tide å returnere til en lengtende Kristin. Det geniale med Las Playitas er at man har medvind så godt som hele veien hjem fra nordspissen. Det gjorde godt med dyttehjelp da vi bikket 6t effektiv sykling..

Dagen etter passet det bra med en litt alternativ dag, med korte rolige økter og mindre fokus på sykkel. Både Lotte og jeg prioriterer som regel sykkel høyest på leir vinterstid, siden vi både får svømt og løpt greit hjemme i Norge. Overgangsløp blir det imidlertid ikke like mye av på vinteren hjemme, så det var viktig for meg å komme i gang med dette nå. Beina mine kan være litt gretne de første par km etter syklingen, men jo mer jeg trener på det, jo lettere går det. Som regel prøver jeg å løpe ganske hardt i to-tre km før jeg roer ned og jogger rolig resten av økten. Nøkkelen er å ikke få for lang pause mellom sykkel og løp, slik at det skal bli mest mulig konkurranserelevant.

Dagen før hjemreise var det klart for økten som Kristin hadde snakket om i flere dager: langtur løp med x antall bakkedrag opp til fyret. Bakken er vel ca 1,5km, og tidvis himla bratt. Det er ca 7km ut til fyret, så man får rikelig med oppvarming. Kristin løp fra hotellet en stund før meg siden hun skulle ha flere drag enn meg (les: dobbelt så mange). Det var brillefin motivasjon å møte hverandre på vei opp og ned bakken, ikke minst fordi Kristin er flink til å bidra med tekniske tips («løft blikket», «la armene gå kjapt så følger beina etter» etc.). Etter det siste draget tryllet hun også frem et kamera fra sportstoppen sin som fikk hjemturen til å gå litt raskere unna. Turen ble på totalt 17km, og det gjorde godt med litt rolig sykkel og svøm senere på dagen for å løsne opp i småsliten muskulatur.

Lotte og jeg har vært mye på tur sammen tidligere, og har blitt nokså samkjørte. Vi fikk oss imidlertid en del vekkere ved å reise med Kristin. Kristin er en gammel ringrev, og i motsetning til oss andre to overlater hun lite til tilfeldighetene. Blant annet drikker hun minimum 8 glass vann til frokost og forsyner seg gjerne 4-5 ganger av middagsbuffeten. Pauser på sykkeltur har hun lite til overs for, og har man avtalt at svømmeøkten starter kl06.55 så starter den virkelig ikke kl07.05. Hun aksepterer imidlertid å bytte bord under middagen for å oppnå strategisk plassering i forhold til triathlonkjendiser, noe Lotte og jeg setter stor pris på. For øvrig var både Lotte og Kristin flittige på tøye- og styrkefronten, mens jeg benyttet enhver anledning til å sole meg ved bassenget. Enhver har sine behov..

Da uken var omme var kroppen fortsatt forholdsvis (halv)full av energi. Mye mat og kvalitet på øktene fremfor høyt antall timer og kilometer var nok viktige faktorer for min del. Siden computeren min tok inn Kristins watt deler av uka, er jeg også full av inspirasjon og beundring over hvor mye trøkk det er i beina hennes. Her er det bare å jobbe videre!:)

Hilsen fra Trude